Fargo
1996
Regi: Joel og Ethan Coen
Med: William Macy, Steve Buscemi, Peter Stormare, Frances McDormand, Harve Presnell,
Kristin Rudrüd m.fl.
Alfred Hitchcock hadde en slags ambisjon om å fortelle sagaer om vanlige mennesker.
Det lyktes han også med, flere ganger. Noen som til de grader har lykkes i å
videreføre Hitchcocks ambisjon ved egen hjelp senere, er Coen-brødrene – i for
eksempel filmen Fargo.
Jerry Lundegard (William Macy) er en fullstendig mislykket bilselger. Han er vek og blek og middels, middels, gjennomsnitts i alle sammenhenger. Han er ikke i stand til å ta en konflikt med andre mennesker. Når svigerfar kjefter, dukker han seg ydmykt. Når kundene blir sinte, smiler han tomt og skylder på annet og andre. Og når alt er på det svarteste og han står på kanten av stupet, er det bare isen på frontruta som får føle frustrasjonen hans.
Is og kulde er også en gjennomgående metafor i denne filmen. Det er vinter i Minnesota, dette området i USA hvor det var skandinavene som bosatte seg. Her valser folk omkring med snømåkene sine, kledd i tette bevernylondresser, de sier «Ja, ja, ja» og snakker for øvrig om været.
Jerry Lundegard er i desperat behov for penger. Vi får ikke direkte vite hva han har gjort, men vi aner at han har bøffet noen biler i forretningen og stukket pengene i egen lomme. Uansett hva det er: Jerry er en type taper som bare gjør det verre for seg sjøl, uansett hva han måtte finne på. Nå er forsikringsselskapet i hælene på ham. Bedre er det ikke at forretningen han jobber i, drives av hans egen svigerfar – en skikkelig råne av en mann – Wade Gustavson (Harve Presnell) som bare nærer forakt for sin ynkelige svigersønn.
Men Jerry Lundegard har fått en forretningsidé og vil låne penger til den av svigerfar. Samtidig skal han gjøre et kupp og slå to fluer i en smekk. Han skal både dekke opp kravet fra forsikringsselskapet og loppe svigerfar for enda flere kroner ved å feike en kidnapping av kona. Ideen er at svigerfar er glad i datteren sin og vil betale masse penger for å få henne uskadd tilbake. Dessverre for ham allierer han seg med to helt feil personer til å gjennomføre stuntet.
Disse to skurkene er blitt klassiske overlevninger i moderne film. Buscemi gir liv til Carl Showalter, en usedvanlig ormete karakter, så slesk at horene ikke husker hvordan han ser ut etterpå. Peter Stormare gir liv til Gaear Grimsrud, en mann som ikke er i stand til å sette ord på noe, hverken følelser, hendelser eller objekter han ser rundt seg. Det eneste han får til er å stirre på TV med tomt blikk mens han tenner en røyk.
De to tar seg inn til Jerrys lille, redde kone, spilt av Kristin Rudrüd. De slår henne i hodet med noe hardt og setter seg fore å kjøre avgårde til en hytte ute ved en av innsjøene i området. Men på veien skjer katastrofen. De to, som kjører i en bil skaffet til veie av offerets ektemann, får problemer med en overivrig politimann som ser på bilens skilter at årsavgiften ikke er betalt. Det ender med at Stormare først skyter politimannen og dernest to vitner – for øvrig en av de mest brutale scener lagd på film i senere tid.
Etter Jerrys plan skal nå svigerfar punge ut for datteren. Men det har han ikke uten videre lyst til. Og det byr ham i mot å overlate forhandlingene til tosken av en svigersønn.
I mellomtiden alarmeres politbetjent Marge Gunderson – spilt av Frances Mcdormand – i en rolle like klassisk som skurkene. Hun er like jordnær og folkelig som hun er høygravid. Marge sporer raskt opp bilen og konfronterer snart den samme veke og tafatte Lundegard som ikke tåler presset og stikker av fra avhøret.
Omtrent samtidig har svigerfar bestemt seg for å ta saken i egne hender. Han møter en rimelig pissed off Carl Showalter i toppetasjen av et parkeringshus. Fem minutter senere er både svigerfar og parkeringsvakta skutt døde mens Showalter striblør fra et skuddsår på halsen. Han åpner kofferten. Det han trodde var noen tusenlapper, viser seg å være veldig mye penger. De vil han ha for seg selv. Han graver dem ned i snøen og reiser på hytta for å dele restene med psykopaten uten språk. Men Grimsrud har ikke orket å høre gnålet til damen og har like godt drept henne. Showalter skjeller ut kompanjongen, gir ham noen sedler og sier at han beholder bilen selv. Hva som tenner Grimsrud er ikke godt å si, bilen eller skjellsordene, men han hogger i alle fall en øks i skallen på kompanjongen. Når høygravide Marge dukker opp på scenen er Grimrsud i gang med å løse det store spørsmålet – hvordan bli kvitt et lik hvis du er på hytta og bare har en komposkvern til rådighet. Som sagt, ordinary people's saga, eller for å sitere Marge i en opphetet avhørssituasjon: «You have no call to get snippy with me. I'm just trying to do my job here.»
Wednesday, June 16, 2004