![]() |
Forfatteren |
|
![]() |
Kjell Ola Dahl er født 4. februar 1958 på Gjøvik. Han er vokst opp på Østlandet, mesteparten av tiden i Oslo. Dahl er utdannet cand.mag. med fagbakgrunn i psykologi, juss og bedriftsøkonomi. Han har svært variert yrkesbakgrunn. Etter å ha kombinert skrivingen med annet yrke gjennom flere år, er han nå forfatter på heltid. I 1993 debuterte Kjell Ola Dahl med romanen Dødens investeringer. Dette er den første boken i serien om politiførstebetjent Gunnarstranda ved Oslo Politikammer.
Romanene Miniatyren fra 1996 og Siste skygge av tvil fra 1998 er Dahls bidrag til norsk roman noir. Miniatyren handler om politimannen Axel Horgen, som mister jobben og sitt psykologiske fotfeste. Oppklaringen av drapet på en venn blir redningen og veien ut av uføret. Romanen Siste skygge av tvil handler om den tidligere restauranteieren John Hammersten, som etter å ha sonet en dom for noe han ikke har gjort, setter i gang med å finne ut hvem som lurte ham opp i stry og hvorfor.
Høsten 2001 kom Mannen i vinduet, bok nummer tre i serien om Gunnarstranda. Politiførstebetjenten med hentesveis, porselenstenner og gretten framferd er blitt en kultfigur blant krimkjennere i Norge. Denne gangen må han hanskes med en død antikvitetshandler, og avdekker et flettverk av svik, misunnelse og fortidige relasjoner. Kjell Ola Dahl ga ut novellesamlingen Gjensynsgleder, med undertittelen love stories, høsten 2002. Dette er fem fullendte fortellinger, alle formidlet gjennom et narrativt jeg som setter seg fore å formulere fortellingen om sine observasjoner rundt de livsvalg hovedpersonene foretar. Høsten 2003 kommer bok nummer fire i serien om Gunnarstranda og Frølich. Boka har tittelen Lille tambur. Om bakgrunnen for denne boka sier Dahl: «Ideen fikk jeg på et besøk i en by i Øst-Afrika,
Kisumu, som ligger ved bredden av Victoriasjøen. Fram til da hadde
jeg fundert lenge på om jeg skulle skrive flere kriminalromaner om Gunnarstranda
og Frølich. Egentlig hadde jeg bestemt at den forrige – Mannen i vinduet
– skulle være den siste i en trilogi. Men alle vegne ble jeg bedt om å
skrive flere bøker om dem – noe jeg kviet meg veldig for å gjøre.
Og så går jeg plutselig en sen kveld rundt i Kisumu og kommer til
slumkvarteret som heter Obunga. Her ser jeg mange kvinner stå i
arbeid over rad på rad av flammende bål. Det ser ut som de lager
mat. Men når jeg går nærmere, så viser det seg at det
de gjør er å steke fiskeskjeletter – altså rene, glattskårede
fiskebein – som de senere skal servere barna sine. Og jeg måtte jo spørre
en av disse kvinnene hvor det var blitt av fiskekjøttet. Det hun svarte
var at fiske-filetene ble eksportert til rike mennesker i Europa. Det som ble
igjen til dem som bodde ved sjøen var søppelet – og annen mat
hadde hun ikke råd til. Send mail til forfatteren på kjellola@kjelloladahl.no. |
|