Utdraget er fra bokas kapittel 14 – Rusletur for filminteresserte. KOdahl tar deg med på locations fra filmene Fellinis Casanova, Døden i Venedig, Othello, Don’t look now og Senso. Utdraget under gir deg en smakebit:
-14-
Rusletur for filminteresserte
Den første filmen vi skal bruke tid på er fra 1976: Fellinis
Casanova. Dette er en av Fellinis virkelig ambisiøse filmer, selv
om den har en enklere fortellerstil enn filmer som 8 1/2 og La Dolce
Vita. Fellini leide inn Donald Sutherland til å gjøre rollen
som Casanova, og når du sitter i salen med hånda godt nede i popcornposen
og serveres nærbilde av Sutherland med høy panne, pudret piskparykk
og filte kanintenner, så skjønner du straks at du står foran
en spesiell filmopplevlese. Jeg var atten år da den gikk i Norge. Det
var på gamle Victoria kino. Vi var få i salen, og i den innlagte
pausen sto vi og kikket sjenert på hverandre, litt usikre på hva
vi hadde gitt oss utpå. Et par av tilskuerne var blitt så provosert
at de valgte å gå.
Fellini konsentrerer seg om fiaskoen Casanova – altså den virile
hingsten som før eller siden må bite i gresset fordi pikker av
stål til slutt ruster og aldri varer evig. Folk blir eldre – også
Casanova, og innimellom all viril brunstighet bor det tragedier. Spørsmålet
er hva som driver musejegeren, hvorfor må han på død og liv
inn mellom beina på hvert eneste kvinnfolk han støter på?
Hva er det denne atferden kompenserer? Dermed blir dette en film om mannens
tragedie. Fellini gjør uttrykket perfekt ved å erstatte natur og
landskaper med teaterkulisser og annen staffasje i scenene. Mange steder er
aktørene fullt påkledt og bare agerer jukking for å understreke
hvor ynkelig dette tidsfordrivet egentlig er – når situasjonene er
ribbet for emosjonelle aspekter og dermed redusert til atletiske strekkøvelser.
En av de sterkeste scenene i filmen er en slags pulekonkurranse hvor det handler
om å få flest orgasmer. Casanova, som begynner å bli gammel,
konkurrerer mot en ung, viril mann som er håndplukket av en overkåt
berte som bare vil det samme som han. Casanova velger seg ut en vakker, men
dydig kvinne, et valg som for kinosalens publikum både er helt feil, krenkende
og ekkelt: Resultatet er en sekvens av mesterlig regikunst som avkler casanovamyten
til skinnet. De stakkars hannkaninene peiser på så svetten renner,
mens folket heier og teller klimaks.
Vi starter turen med å ta en av båtene som går til Murano. Vil du ha den rette stemningen, bør du ta taxibåt – sent om kvelden – for å få full dramatisk effekt. Det er klasse over en reise i motoscaffo, og den gjør seg egentlig godt til solbriller – uansett tid på døgnet. Det stiligste hadde selvsagt vært å ta turen i gondol. Men det vil knapt la seg gjennomføre.
Teksten er hentet fra Venezia (© Spartacus Forlag 2004).
Wednesday, April 21, 2004