14 April 2013
Historisk vendepunkt
Monday/Apr/2013 20:06
Fredag 12. april ble det klart at Oslo-politiet tar opp igjen etterforskningen av katastrofen ombord i Scandinavian Star.
Én ting er sikkert. Det er trykket de siste to ukene som har fått politiet til å gjøre om sine beslutninger. Seneste avslag om gjenopptakelse signert riksadvoaten i 2012 avsluttet med følgende paniske setning: Avgjørelsen kan ikke påklages.
På tross av dette famøse dekretet velger altså Oslopolitiet å gjenoppta etterforskningen allikevel.
Hva kan ligge i dette? Går Oslopolitiet mot Norges riksadvokat?
Faktum er at det var Oslopolitiet som ledet skandale-etterforksningen i 1990. Jeg har dokumentert i boken Dødens Seilas – Scandinavian Star og Gåtene, at det var daværende politimester Willy Haugli som ved bruk av telefaks til politiet i Sverige og Danmark påtok seg ansvaret for drapsetterforskningen mens etatene i de respektive landende kunne «gjøre det alt andre». På det viset ble etterforskningen av pengespor og økonomiske motiver torpedert, med den følge at politiet aldri befattet seg med hvem som eide skipet, kjøpet av skipet eller forsikirngsoppgjøret.
Dermed fant politiet aldri noe ut av skattebedrageriet, forsikringsoppgjøret eller mer sannsynlige løsninger på mysteriet (som jeg dokumenterer i min bok).
En eller annen kinkador i departementet klarte i 1990 dessuten å kutte akillessenen i analysene av brannen. SINTEF NBL fikk IKKE i oppdrag å analysere brannforløpet i de 34 timene skipet brant. De fikk isteden i oppdrag å analysere hva som skjedde mellom klokken 02 på natten 7. april til klokken 0320 samme natt. De befattet seg altå med 3,9% av tidslinjen. De samme 3,9 prosentene var det politiet saumfarte for å finne en gjerningsmann. De var dømt til å mislykkes.
Dermed analyserte Sintef aldri sabotasjeaksjonene som foregikk mesn båten var under slep, eller hydraulikkbrannen eller brannen som oppsto da skipet lå til kai i Lysekil. Begge brannnene som oppsto mange timer etter at poltiets syndebukk beviselig var død.
Det er én eneste aktør i Norge som til nå ikke har innsett at brannen aldri er oppklart. Det er Norges riksadvokat.
Et betimelig spørsmål er derfor: Kan man stole på at noe skjer nå? Kan man stole på Oslopolitiet? Det gjenstår å se. Det skal bli svært spennende å følge Oslopolitiets arbeid i tiden framover.
Én ting er sikkert. Det er trykket de siste to ukene som har fått politiet til å gjøre om sine beslutninger. Seneste avslag om gjenopptakelse signert riksadvoaten i 2012 avsluttet med følgende paniske setning: Avgjørelsen kan ikke påklages.
På tross av dette famøse dekretet velger altså Oslopolitiet å gjenoppta etterforskningen allikevel.
Hva kan ligge i dette? Går Oslopolitiet mot Norges riksadvokat?
Faktum er at det var Oslopolitiet som ledet skandale-etterforksningen i 1990. Jeg har dokumentert i boken Dødens Seilas – Scandinavian Star og Gåtene, at det var daværende politimester Willy Haugli som ved bruk av telefaks til politiet i Sverige og Danmark påtok seg ansvaret for drapsetterforskningen mens etatene i de respektive landende kunne «gjøre det alt andre». På det viset ble etterforskningen av pengespor og økonomiske motiver torpedert, med den følge at politiet aldri befattet seg med hvem som eide skipet, kjøpet av skipet eller forsikirngsoppgjøret.
Dermed fant politiet aldri noe ut av skattebedrageriet, forsikringsoppgjøret eller mer sannsynlige løsninger på mysteriet (som jeg dokumenterer i min bok).
En eller annen kinkador i departementet klarte i 1990 dessuten å kutte akillessenen i analysene av brannen. SINTEF NBL fikk IKKE i oppdrag å analysere brannforløpet i de 34 timene skipet brant. De fikk isteden i oppdrag å analysere hva som skjedde mellom klokken 02 på natten 7. april til klokken 0320 samme natt. De befattet seg altå med 3,9% av tidslinjen. De samme 3,9 prosentene var det politiet saumfarte for å finne en gjerningsmann. De var dømt til å mislykkes.
Dermed analyserte Sintef aldri sabotasjeaksjonene som foregikk mesn båten var under slep, eller hydraulikkbrannen eller brannen som oppsto da skipet lå til kai i Lysekil. Begge brannnene som oppsto mange timer etter at poltiets syndebukk beviselig var død.
Det er én eneste aktør i Norge som til nå ikke har innsett at brannen aldri er oppklart. Det er Norges riksadvokat.
Et betimelig spørsmål er derfor: Kan man stole på at noe skjer nå? Kan man stole på Oslopolitiet? Det gjenstår å se. Det skal bli svært spennende å følge Oslopolitiets arbeid i tiden framover.